Samværssabotasje

Foreldre skiller seg og samvær kan bli vanskelig. I noen tilfeller tyr den ene parten til samværssabotasje. Etterforsker1 bistår mange foreldre i barnefordelingssaker.

Foreldre skiller seg og samvær kan bli vanskelig. I noen tilfeller tyr den ene parten til samværssabotasje. Etterforsker1 bistår mange foreldre i barnefordelingssaker.

Samværssabotasje kan være litt forskjellig. Det kan være slik at samværsordningen ikke fungerer sånn den skal, at begge foreldrene er i konflikt. eller at bostedsforelderen ikke leverer barnet til en avtalt eller fastsatt tid. Det kan også være slik at den andre forelderen ikke møter opp i henhold til ordningen. Det kan også være sånn at den ene forelderen prøver å få penger ut av den andre forelderen. Som oftes da ved barnebidrag. For det er nemlig sånn at om den ene forelderen skal ha barnet mer enn 50%, må den andre forelderen betale barnebidrag til den som har barnet mest. Og dette er det veldig mange som utnytter, spesielt mødre.

Noe veldig mange av dem gjør er at de mener at faren ikke er i stand til å ta vare på barnet alene. I tillegg sier de da dette til familievernkontoret. Faren kan da gå til sak mot dette for å få ha barnet 50% for eksempel. Men veldig ofte klarer mødrene å tvinne retten rundt lillefingeren og å få de til å tro på henne. Veldig ofte får kun far ha barnet 8 dager i måneden. Som da vil si at faren må betale barnebidrag til moren. Hun har da sabotert han fysisk for å skaffe penger. Noe som er veldig sleipt gjort, for i utgangspunktet har han like mye rett til å ha barnet som det hun har.

Eksempel på samværssabotasje

Et eksempel på en samværssabotasje  kan være at mor nekter at barnet skal ha samvær med far fordi hun mener han ikke er i stand til å ta vare på barnet. Eller at hun bare generelt har noe imot far og ikke vil unne ham den goden. Relativt ofte blir ikke foreldre enige i denne type situasjon, da må de enten bli enige sammen med en familievernkontoret der de bor, og da kan saken bli tatt opp i  tingretten. De begge to må skaffe seg advokat for å prøve å vinne rettssaken. Dette kan bli ganske kostbart. Og er en mye mer krevende prosess for begge parter. Ikke minst barnet.

Veldig ofte er det den som har hovedansvaret for barnet som unngår å møte til avtalt tid og sted på grunn av personlig konflikt med den andre parten. Det kan også være at den ene parten gjør en aktiv sabotasje der hele formålet med sabotasjen er å hindre den andre forelderen å ha samvær med barnet, og noen går så langt som å sabotere for den andre i rettslig sammenheng.

I saker med spedbarn er det en overvekt av mødre som som står bak samværssabotasjen. Hun bruker ofte måltider som utfordringen med at far skal få samvær. Dette skjer oftere i konflikfylte forhold.

Dette sier om loven om samværssabotasje

Norske lover gir alle barn rett til å bli oppdratt både mor og far.

I barneloven er også lovfestet at om det utføres samværssabotasje skal den som blir utsatt kreve en ny vurdering av bosted og foreldreansvar.  

«§ 43.Omfanget av samværet mv. Den av foreldra som barnet ikkje bur saman med, har rett til samvær med barnet om ikkje anna er avtala eller fastsett. Videre i 2. avsnitt sier lova at; I avtale eller

avgjerd om samvær skal det mellom anna leggjast vekt på omsynet til best mogleg samla foreldrekontakt. I siste avsnitt: Dersom den som har foreldreansvaret eller som barnet bur hos hindrar at ein samværsrett kan gjennomførast, kan den som har samværsretten krevje ny avgjerd av kven som skal ha foreldreansvaret eller kven barnet skal bu saman med, jf. § 63».

Barneloven: https://lovdata.no/lov/1981–04–08–7/§43

Økonomi og samvær

Foreldre har ofte ulike ressurser og dette gjelder også økonomiske ressurser. Alle barn har rett til å være sammen med begge foreldrene sine, uansett hvilke økonomiske ressurser foreldrene kan tilby.

Omsorgsevne handler ikke om økonomi. Man må selvsagt kunne gi barnet mat, drikke og husly. Men utover dette er det ingen spesifike krav til økonomi.

Foreldre kan derfor ikke holde tilbake samvær eller på annen måte utøve samværssabotasje og henvise til at den andre forelderen ikke har økonomiske ressurser til å ta vare på barnet.

Samværssabotasje ved en skilsmisse

En skilsmisse kan ha veldig store konsekvenser for et barn. Både negativt og positivt. Om det i forkant av skilsmissen har vært mye krangling hjemme mellom foreldrene kan den beste løsningen være å ikke bo sammen, noe som da også kan være det beste for barnet. Når foreldre krangler kan det kan skape mye redsel, tanker og vekke følelser hos barnet. Og det er veldig negativt overfor barnet.

Når to foreldre velger å skille seg må foreldrene diskutere og bli enige om hvem av de to som skal ha den daglige omsorgen overfor barnet.

Altså det faste bostedet til barnet. For noen er dette kjempelett og at det faller kjempe naturlig at barnet skal være 50-50, mens hos noen er det ikke en lett avgjørelse. Noen velger partall og oddetallsuker, mens andre kanskje har fredag til fredag. Men, i noen tilfeller mener den ene parten at den andre ikke er egnet til å ha barnet alene og og den daglige omsorgen over det. Dette er det ofte mammaen som mener. Det kan være ganske krenkende og tøft å få en slik beskjed av en person du har vært gift med og har et eller flere barn sammen med. Som sagt er det veldig mange diskusjoner om det er mamma eller pappa som skal ha denne omsorgen, men i utgangspunktet skal begge foreldrene bli enige om hvem som skal ha den daglige omsorgen overfor barnet. 

Spedbarn (barn under 3 år) i konfliktfylte barnefordelingssaker

I saker der barnet er under tre år er det litt andre spilleregler. FOSAP-rapporten legges ofte til grunn og den sier at spedbarn bør være mer hos en av foreldrene de første årene.

Mange kritiserer FOSAP-rapporten, men vårt syn er at den ofte hjelper beggge foreldrene. Rapporten sier nemlig at det er hensiktsmessig at samvær opptrappes over tid.

Når begge foreldrene har god omsorgskompetanse vil dette være det beste for barnet (som alltid står i sentrum). Samtidig vil det være det beste for begge foreldrene.

I tilfeller hvor en av foreldrene har redusert omsorgskompetanse, så vil det være hensiltsmessig at samvær holdes til et minimum.

Eksempler på redusert omsorgskompetanse er:

• Konfliktskapende overfor den andre forelderen.
• Saboterer samvær for barnet og den andre forelderen.
• Flytter rundt for å gjøre det vanskelig for den andre forelderen.

Hva gjør en detektiv for å hjelpe foreldre

Detektiver og privatetterforskere bistår foreldre med å dokumentere samværssabotasje. Dette kan ha stor betydning hvis saken kjøres for retten, og det viktigste er at detektiven er en objektiv tredjepart.

Loven rundt samværssabotasje er ikke enkel fordi det ikke blir håndhevet strafferettslig. Det er ikke lov til å bryte en samværskontrakt, men politiet gjør ingenting hvis din ekspartner bryter avtalen. Du kan politianmelde samværssabotasje, men det er kun en del av løsningen. Han eller hun bryter loven, men ingenting blir gjort. Det vil si at du på noen måter er rettsløs – ihvertfall på kort sikt.

Du kan saksøke din motpart og vinne frem. Dette er tidkrevende, og mang en forelder har gått månedsvis uten å se sitt barn.

Vi er privatetterforskere og bistår foreldre i slike saker, fra A til Å. Vi har kontakt med gode advokater og vi vet hva som skal til for å vinne frem. Det betyr ikke at vi kan snu saken over natten, men vi fremskynder i det minste løsningen. Pris for privatetterforsker er overkommelige og det er ofte en god investering.

Etterforsker1 – Vi kan barnefordeling!

Kontakt oss på telefon 21608178 for en uforpliktende samtale om din sak. Alternativt kan du sende oss en epost (kontakt@etterforsker1.no) eller bruke kontaktskjemaet vårt her.

Hva er en samværsavtale, og hva bør man i med i den?

En samværsavtale er rett og slett en privat avtale mellom foreldre som ikke bor sammen. Målet med en slik avtale er foreldre skal bli enige om gode ordninger og avtaler mellom dem når det gjelder barnet. Forelderen har i utgangspunktet rett til å skrive hva de vil i den avtalen siden dette er en privat ting mellom dem og barnet men, intensjonen bak en slik avtale bør være at barnet skal ha mest mulig samvær med begge parter.

Begge foreldrene har også ansvar for at avtalen blir fulgt i forhold til hva som står der. Man bør ha en samværsavtale fordi det kan skape tryggere og forutsigbare rammer for både barna og deres foreldre, og for å unngå konflikter. Men også for å huske hva dere har blitt enige om. Ut fra “barnets beste” fra barneloven §48 står foreldrene helt fritt til å lage egne avtaler på hvilket type samvær og samarbeid dem vil ha.

Ting man bør ha med i en samværsavtale:

• Samvær på ukedager og i helgene og andre fridager
• Hvem har ansvaret for barnet om en av foreldrene blir alvorlig syke
• Hvordan samværet skal fungere
• Fast bosted
• Ferier
• Fødselsdager og andre merkedager, som f.eks jul/nyttår eller påske
• Hvordan skal barnet komme seg mellom hjemmene
• Hvordan samværet skal være om en av foreldrene velger å flytte til en annen del av landet
• Hvem skal betalte uforutsigbare utgifter

Foreldreansvaret og samværssabotasje

Foreldre som er skilt eller er separert kan selv bestemme om en av dem, eller om begge to skal ha foreldreansvaret for dems felles barn. Men uansett påhviler underholdsplikten dem begge to, uavhengig om det er mor eller far som har foreldreansvaret. De begge to er også ansvarlige for utgiftene av forsørgelsen av barnet, selv om den ene ikke har foreldreansvaret. Når foreldrene er gift kan ikke den ene si i fra seg foreldreansvaret. Og fra og med 01.0.2020 kom det en lov som sier at alle barn som er født etter det er det felles foreldreansvar mellom foreldrene. Uansett om de er samboere, gift eller skilt.

Det kan være mange forskjellige grunner til at en av foreldrene velger å si fra seg foreldreansvaret. Det kan for eksempel være at det er konflikt mellom foreldrene, eller at den ene parten er fraværende. Om man skal skaffe nytt pass til barnet, og den andre forelderen ikke dukker opp, må barnet få nødpass.

Noe som kan bli veldig problematisk i lengden. Det kan også være sånn at den ene forelderen ikke vet hvor den andre forelderen befinner seg, eller har flyttet til et annet land. Og om det skjer har den forelderen i det store og det hele meldt seg ut av barnets liv.Det kan også være slik at man kan havne i en situasjon der den ene forelderen ikke ønsker å si fra seg foreldreansvaret. Da må det spørsmålet om den forelderen skal ha foreldreansvar eller ikke bringes til retten. Retten skal da bestemme etter det som er best for barnet, jf barneloven §48, om foreldrene skal fortsette å ha delt foreldreansvar eller om den ene skal da fratas foreldreansvaret.

Den praktiske delen ved å ikke ha foreldreansvar   

Hvis man velger å si i fra seg foreldreansvaret vil det si at man ikke kan være med å ta viktige beslutninger for barnet. Den som da har foreldreansvaret kan da ta disse avgjørelsene alene uten samtykke fra den andre forelderen. Det kan være avgjørelser som for eksempel valg av barnehage eller skole. Den forelderen som har foreldreansvaret for barnet kan også flytte til utlandet uten å måtte få samtykke fra den andre forelderen.

I følge barneloven §47 skal den forelderen som har foreldreansvaret alene gi opplysninger om barnet “når det blir bedt om det”. Det vil si at den som har hovedansvaret for barnet ikke er pliktig til å holde den andre forelderen løpende orientert om forhold som gjelder barnet. I tillegg er det også en rett som sier at den forelderen som  ikke har foreldreansvar også skal få de samme opplysningene fra både barnehage, skole, politi og helse og sosialvesen. Denne retten gjelder frem til barnet har fylt 18 år. Opplysningen kan nektes å gis ut hvis det er til skade for barnet.

Barnets krav for forhindre samværssabotasje

• I følge barnekonvensjonen artikkel 9 nr 3 har barnet rett til å ha kontakt med begge sine foreldre, uansett om foreldrene bor sammen eller ikke. Dette gjelder kun om det å ha kontakt med begge to foreldrene vil være til barnets beste.
• Helt frem til man er fylt 18 år har foreldrene rett til å bestemme hvem av de to barna skal bo hos, og hvor mye. Fra og med barnet har fylt 7 år skal det få si sin mening før det blir tatt avgjørelser. Men når barnet har fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener og vil i den aktuelle situasjonen. Når det gjelder barn som er eldre enn 12 år, bør man forholde seg til hvem barnet selv ønsker å bo hos, spesielt feriesamvær.
• I følge barneloven §30 skal foreldrene utøve foreldreansvaret ut fra hva barnets interesser og behov er. Det vil si at jo eldre barnet blir jo sterke betyr din mening. Og eventuelle grunner for at du ikke skal få bo hos den ene forelderen må være mye sterkere.
• Domstolen har plikt til å sørge for at alle barn over 7 år blir hørt, og i tillegg er det også faktisk en bestemmelse at også barn under 7 år også skal bli hørt. Men det blir dømt etter barnets egne synspunkter og modenhets ut fra alder, dette er i følge barnelovens §31. 
• Samtidig skal ingen barn tvinges til å måtte si sin mening og nødvendigvis si hva de vil. Men de har rett til det om de ønsker det.

Barnets helse og samværssabotasje

Under en skilsmisse opplever barnet det annerledes enn de voksne. Det at de voksne kanskje krangler ofte eller ikke kan omgås kan gå hardt utover barnets psykiske helse. De kan føle de ikke er like mye prioritert som før, som da kan gjøre slik at de føler på ensomhet. Barnet kan også bli veldig redd om det er skriking osv hjemme.

Nyere forskning som har blitt gjort viser at de som har skilte foreldre ofte sliter med depresjon og angst. Men den viser også at de sliter med konsentrasjonsproblemer og tilpasningsproblemer. Som kan bli en veldig stor utfordring på skolen. Og noen av disse klarer ikke gjennomføre 10 års grunnskole eller videregående skole på “vanlig” vis. Og veldig mange av dem dropper ut av skolen, og står da på “bar bakke”. Samværssabotasje er med på å forverre livet til barna.

Og som følge av både det å ha opplevd en skilsmisse, depresjon, angst og alle utfordringer i hverdagen. Er det noen som kan ty til narkotika og alkohol som en mulig “løsning” på problemet der og da. Men egentlig gjør det bare vondt verre. Så det er en av de negative konsekvensene av en skilsmisse.

Tips til hva man kan si til barna under en skilsmisse

• Først av alt må man prøve å forberede barna på at man skal flytte. Da kan det være lurt og fortelle på en fin og oversiktlig måte at man ikke lenger skal bo i den boligen man bor i. Dessuten kan det være en ide å vise noen bilder av den nye boligen.
• Barn er også redde for å miste ting, det gjelder både fysiske ting som skole, barnehage, venner, håndballaget og mye mer. Men det er også knyttet følelser til hver av disse tingene, husk på det.
• Med barn er det viktig at man er tydelig, og gir en konkret beskjed. Altså ikke si en ganske enkel ting på en vanskelig måte. Gjør det så enkelt som mulig, da blir det lettest for barnet. Det er også viktig å gi barnet tid. Mye informasjon på kort tid skaper mange tanker og vekker følelser, derfor trenger de tid til å tenke. 
• Det er også viktig å huske på at man ikke skal legge skylden på barnet. Og at man ikke sier til dem at det er dems “feil” at dere ikke fortsatt bor sammen. 
• Det er også viktig at barnet har en god relasjon til begge foreldrene under skilsmissen.

Reaksjon og tvangsfullbyrdelse av samvær ved samværssabotasje

Politiet går aldri inn i en sivilsak som dette. Du er dermed avhengig av at retten krever tvangsfullbyrdelse av kravet. Motparten vil motta dagbøter hvis hun eller han ikke gir deg samvær som retten har bestemt.

Du har ikke lov til å selv hente barnet, men det vil sjelden komme en reaksjon hvis du gjør dette. Hvis retten konkluderer med at dette er samværssabotasje står du sterkere i din sak.

Din advokat må stevne motparten. Hvis dere allerede har stevnet, så må dere sende et prosesskriv og kreve tvangsfullbyrdelse av dom om samvær. Retten pålegger motparten å følge dommen og tvangsbøter vil bli gitt.

Hvis motparten gjør det vanskelig å gjennomføre samværet kan du også stevne og henvise til samværssabotasje. Alt du behøver å bevise er at det er sannsynlighetsovervekt at du ikke får ha samvær. Det vil si at det er sannsynlig at det blir vanskelig å følge motpartens krav.

Gratis advokat eller fri rettshjelp

Som enslig med inntekt på inntil kr. 246 000,- eller ektefelle/samboer med inntekt på inntil kr. 369 000,- så har du rett til fri rettshjelp.

Forskrift for fri rettshjelp:  https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005–12–12–1443

For at alle i landet skal ha råd til å gå til rettslige skritt har vi sammen bestemt at de som tjener minst skal få gratis bistand av advokater. Dette er et gode og en trygghet for alle.

I tillegg til advokat brukes ofte privatetterforskere for å dokumentere selve samværssabotasjen. Dokumentasjon er noe av det viktigste beviset i en samværsstabotasjesak. Etterforskeren rådgir deg utover det advokaten kan. I mange tilfeller formulerer etterforskeren noe av kommunikasjonen med motparten, og på denne måten enklere fremskaffe bevis på at den andre forelderen bevisst saboterer samværene.

Trenger du vår bistand?

Kontakt oss på telefon 21608178 for en uforpliktende samtale om din sak. Alternativt kan du sende oss en epost (kontakt@etterforsker1.no) eller bruke kontaktskjemaet vårt her.

Om forfatteren

Privatetterforsker og sertifisert skriftgransker Thomas Mathiesen. Mathiesen er daglig leder i Etterforsker1 Gruppen AS, sentralstyremedlem i den internasjonale bransjeorganisasjonen for privatetterforskere. Mathiesen har bakgrunn fra IKT med hovedfokus på sikkerhet og mobilteknologi. Mathiesen bistår klienter innen etterforskning, barnefordeling og skriftgransking.
Epost LinkedIn Facebook