Barnefordeling små barn

Det kan være vanskelig å avtale barnefordeling små barn. Eldre barn kan velge selv, men små barn må pent gjøre som foreldrene avtaler. Etterforsker1 bistår foreldre i denne prosessen.

Hva er en barnefordeling med små barn?

Du har kanskje hørt om barnefordeling, men vet du hvordan barnefordeling med små barn fungerer? Barnefordeling kan skyldes mange forskjellige grunner, men den mest vanlige grunnen er samlivsbrudd mellom foreldre. Foreldrene står innenfor et stort ansvar med å få alt til å fungere, hvem skal barna bo hos? Hvem vil barna bo hos? Hva blir best for oss? Hva blir best for barna? Disse spørsmålene må ha gode svar.

Den mest vanlige løsningen er at barna bor 50/50 hos foreldrene, men er dette alltid den beste løsningen? Eller blir den oftest valgt da dette er sett som den enkleste måten? Små barn vet som oftest ikke hva dens selv beste er, og kan da ikke alltid fortelle hva den vil eller syntes er den beste måten og gjøre ting på. Barnefordeling med små barn kan være vanskeligere en å fordele med eldre barn, eldre barn kan si meningen sin og hva de tenker om fordelingen.

Styrker forholdet til både mor og far

Små barn har et større behov for omsorg og at det skal være en form for stabilitet rundt barnet, eldre barn har ikke like stort behov for dette. Derfor kan der være ekstra vanskelig med fordeling når det er små barn involvert. Noen foreldre er uenige med hvordan de skal gjøre fordelingen, men begge er like mye forelder for barnet og har da like mye rett til å ha barnet som den andre. Det kan oppstå konflikter når dette temaet kommer opp, da det er veldig mye følelser som er i spill, og dette kan være et veldig sårt tema for noen.

Det er ikke alltid foreldrene klarer å komme til enighet om hvordan fordelingen skal bli, og da kan ordningen bli bestemt av domstolene eller offentlige institusjoner. Noen ganger kan det være enklere for foreldrene å få noen andre til å bestemme hvordan fordelingen skal bli, da det ofte kan bli en så stor konflikt at de ikke tenker på barnets beste, men heller hva det vil si for dem. Dette kan være en av de vanskeligste situasjonene et barn må gjennom, da hjelper det ikke at foreldrene skal ha en stor konflikt ved siden av.

Rettsområdet

Et eksempel på en samværssabotasje  kan være at mor nekter at barnet skal ha samvær med far fordi hun mener han ikke er i stand til å ta vare på barnet. Eller at forelder normalt har noe imot den andre. Hun vil altså ikke vil unne ham den goden. Ikke sjelden blir ikke foreldre enige i denne type situasjon, da må de enten bli enige sammen med en familievernkontoret der de bor, og da kan saken bli tatt opp i  tingretten. De begge to må skaffe seg advokat for å prøve å vinne rettssaken. Dette kan bli ganske kostbart. Og er en mye mer krevende prosess for begge parter. Ikke minst barnet.

For små barn anbefales det at barnet har et fast bosted fram til det er rundt 3 år, da det kan bli stor forvirring for barnet om det blir mye frem og tilbake fra en forelder til den andre. Barnet burde møte den andre forelderen fast når den ikke bor hos den ene parten, for å bli vandt til forelderen og skjønne hvem det er. til en vær tid. Om foreldrene går fra hverandre etter at barnet er født, kan det bli vanskeligere for barnet å skjønne hva det er som skjer, og foreldrene trenger å bruke mer tid til å forklare situasjonen ordentlig til barnet.

Når det blir retten som må avgjøre hvordan fordelingen skal bli, ser retten etter om foreldrene har det som trengs for å oppdra et barn. Om den ene forelderen viser at den ikke kan gi så mye omsorg og stabilitet til barnet som det trenger, kan det bli en mindre sannsynlighet at barnet kan bo like mye hos den forelderen som den andre. Når barnet blir større kan det være at det kan være mer hos den forelderen som har tidligere vist mangel på noe for å kunne oppdra et barn.

Norske psykologer er uenige

Når retten skal avgjøre, er det en barnefaglig psykolog som uttaler deg om situasjonen. Dette gjør at retten får hjelp til å gjøre det riktige, da psykologen ser om foreldrene har omsorgskompetanse nok. Hvis barnets foreldre ikke klarer å møtes uten å skape konflikt, blir det et spørsmål om hvordan barnet skal få hatt samvær med begge foreldrene. For de fleste foreldre går dette over, og de begynner å tenke mer på barnet en hverandre. Foreldre vil alltid det beste for sitt eget barn, da vil til slutt foreldrene skjønne at barnet er det som er viktig.

Når barnet blir eldre er det lettere og kunne samarbeide, da man får vite hva barne egentlig vil. Siden barn ikke alltid forstår så mye blir det foreldrene som må bestemme for barnet, da er det ikke alltid barnet trives i beslutningen til foreldrene. Derfor er det ekstra utfordrende når det er fordeling av små barn det er snakk om. Det er mange som lykkes med fordelingen, men mange som ikke gjør det. Noen familier på prøve mange forskjellige fordelinger før de finner den som passer for familien.

Veldig ofte er det den som har hovedansvaret for barnet som unngår å møte til avtalt tid og sted på grunn av personlig konflikt med den andre parten. Det kan også være at den ene parten gjør en aktiv sabotasje der hele formålet med sabotasjen er å hindre den andre forelderen å ha samvær med barnet, og noen går så langt som å sabotere for den andre i rettslig sammenheng.

Argumenter i barnefordeling

Barnefordeling med spedbarn og små barn generelt er det forsket mye på. FOSAP-rapporten legges ofte til grunn i rettslige avgjørelser. De flest sakkyndige argumenterer basert på denne.

Kort oppsummert argumenterer rapporten for at barnefordeling med små barn bør gjøres slik:

• 1. halvår (0-6 måneder)
  Hyppige og korte samvær i barnets nærmiljø.
• 2. halvår (6-12 måneder)
  Hyppige samvær over flere timer både i- og utenfor hjemmet til barnet.
• 3. halvår (12-18 måneder)
  Utvide hyppige samvær med overnatting hver uke eller annenhver uke.
• 4. halvår (18-24 måneder)
  Overnatting hver uke og noen kortere samvær.
• 5. halvår (2-3 år)
  Overnatting over flere netter og ferie som varer i flere dager eller en uke.
• Fra 3 år og oppover
  50/50 fordeling er det beste for barnet såfremt begge foreldrene har god omsorgskompetanse. Et eksempelt på redusert omsorgskompetanse er at en forelder utfører samværssabotasje.

Samvær med små barn er særdeles viktig for barnets beste. Samarbeidsklimaet mellom foreldrene gjenspeiler ofte omsorgskompetansen.

Vær oppmerksom på at du bør vurdere å politianmelde samværssabotasje hvis den andre forelderen gjør det vanskelig å utføre samvær.

Barnets rettigheter til å bli hørt.

Når barn er gamle nok blir de ofte hørt, da kan de si hva de mener og tenker. Når du er fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva du mener i en sak.Hvis barnet som skal fordeles på foreldrene skjønner konsekvenser av ting, og har er stort ønske om noe som den forstår hva innebærer. Kan domstolen legge vekt på barnets mening.

Når kan barn velge hvem de vil bo hos?

Når barnet er 12 år skal barnet bli hørt. Hvis ikke foreldrene kan samarbeide og lytte til barnets ønske, så må en av foreldrene stevne den andre for at barnet skal bli hørt.

Dette betyr ikke at retten vil dømme kun basert på hvor barnet ønsker å bo, men barnet skal bli hørt. Barnets valg skal altså tas hensyn til i en dom.

Foreldre og sakkyndige har argumenter i barnefordeling. Disse kan avvike fra barnets egne argumenter og barnet hensyntas fra og med 12-års alderen.

Fra barnet er 16 år kan barn bestemme bosted selv. At barn bestemme bosted selv er viktig for han eller hennes utvikling og frihet. Det er viktig at foreldrene i denne alderen også samarbeider med barnet for barnets beste. Det vil si at foreldrene ikke bare må samarbeide seg imellom, men også med barnet.

Fars rettigheter med små barn

Når to foreldre velger å skille seg må foreldrene diskutere og bli enige om hvem av de to som skal ha den daglige omsorgen overfor barnet.

Begge foreldre har lik rettighet på å ha barnet, det har ingenting å si om du er kvinne eller mann. Det kan være vanskelig for far i noen situasjoner i fordeling, da de noen ganger må argumentere for hvorfor de vil ha barnet like mye som mor. Dette er fordi man mener at mor kan ha en tettere kontakt med sitt barn de første leveårene, en det far har. Derfor er det ofte mor som får foreldreretten først om man velger å fordele.

FOSAP-rapporten er særlig viktig i barnefordeling små barn.

Anbefalinger – ikke fasit

I det siste har det blitt mer og mer vanlig å fordele slik at begge foreldre ser barnet sitt like mye. Dette var ikke like vanlig før, da var det så si en selvfølge at det var moren som skulle ta seg av barnet. Faren måtte forvente å ikke ha like mye kontakt med barnet som han ville, og måtte nøye seg med hvordan ting ble når det ble samlivsbrudd. Nå vil man at begge parter skal være like mye involvert i barnets liv, uansett om du er mor eller far.

I noen tilfeller kan det være lurt og skaffe en person som kan hjelpe til i en situasjon der en familie skal bli enige om noe så stort. Det er ikke alltid like lett og ta gode beslutninger når man har så mye å tenke på, da kan det være fint med litt hjelp til å gjøre det riktige. Selvom barn er små og kanskje ikke forstår så mye som man skulle ønske, kan man alltid se på kroppsspråk hvordan barnet har det, eller om det liker ting eller ikke. Personen som skal hjelpe kan finne ut av hva barnet vil, eller hva barnet liker best av alternativer som personen kommer med, via kroppsspråket til dette barnet. Dette kan da hjelpe til at barnet får det best mulig.

Lite farskontakt kan gi problemer

I mange familier er det jo fler en bare et barn og fordele når foreldrene skal skilles, da er det ikke alltid like enkelt å vite hva som er best for alle.

Altså det faste bostedet til barnet. For noen er dette kjempelett og at det faller kjempe naturlig at barnet skal være 50-50, mens hos noen er det ikke en lett avgjørelse. Noen velger partall og oddetallsuker, mens andre kanskje har fredag til fredag. Men, i noen tilfeller mener den ene parten at den andre ikke er egnet til å ha barnet alene og og den daglige omsorgen over det. Dette er det ofte mammaen som mener. Det kan være ganske krenkende og tøft å få en slik beskjed av en person du har vært gift med og har et eller flere barn sammen med. Som sagt er det veldig mange diskusjoner om det er mamma eller pappa som skal ha denne omsorgen, men i utgangspunktet skal begge foreldrene bli enige om hvem som skal ha den daglige omsorgen overfor barnet. 

Hva gjør en detektiv for å hjelpe foreldre i barnefordeling med små barn?

Vi gransker og finner opplysninger som hjelper din sak. Våre spanere dokumenterer og finner momenter som du bruker i retten.

Etterforsker1 – Vi kan barnefordeling!

Kontakt oss på telefon 21608178 for en uforpliktende samtale om din sak. Alternativt kan du sende oss en epost (kontakt@etterforsker1.no) eller bruke kontaktskjemaet vårt her.

Hovedmomenter i barnefordeling med små barn

Hvis det er fler små barn i familien er det vanskeligere å vite hva man skal gjøre, en om det hadde vært eldre barn som kunne forklart hva de ville. Om det er for eksempel et lite barn og et eldre barn, kan det være at det er lettere å gjøre en fordeling som passer det eldre barnet best. Søsken vil gjerne bo sammen, og foreldre vil gjerne se begge barna sine like mye.

Noen familier velger at barnet skal ha et fast bosted, og at de skal få slippe å dra frem og tilbake til foreldrene sine. Når barnet har et fast bosted, kan det besøke den andre forelderen regelmessig slik at den andre forelderen kan se barnet sitt selvom det ikke bor der.

Pappa-omsorg på dagtid er ikke nok

Barn kan ofte bli veldig urolige når de ikke forstår hva som skjer, derfor er det veldig viktig å forklare til barnet sitt om hva som kommer til å skje, og om hvorfor det kommer til å skje. Om man gjør dette kan det være at denne situasjonen ikke blir så vanskelig for barnet som det hadde vært om det ikke visste noe om dette.

Det finnes regler om hvordan en barnefordeling skal foregå, foreldrene kan ikke bare gjøre helt som de vil. Foreldrene er pliktig til å høre på sine barn og hva de føler er det rettet, da skal foreldrene gjøre en fordeling basert på hva barna har sagt. Dette gjelder oftest for eldre barn da de kan si hva de mener og, og skjønne hva det går ut på. Selvom barna kan være små så har de uansett en rett til å si hva de vil, selvom de kanskje ikke forstår seg helt på situasjonen.

Dere som foreldre kan avtale samværsordning selv

Når barnet har sagt sitt ønske om hvem den vil bo hos, må foreldrene gjøre en vurdering av ønsket og hva som kan bli reelt. Det er ikke alltid barnet sitt ønske kan bli oppfylt, da man må se på hva slags måte som kan være best for både foreldre og for barnet. Men man skal alltid prøve å se om det kan være en løsning som er likt det barnet vil. Vurderingen av hva som er det beste for barnet, bestemmes av en rekke faktorer. Disse faktorene er blant annet om hvordan foreldrenes omsorgsevne er. Hvis barnet velger forelderen som ikke har like god omsorgsevne som den andre forelderen har, må man forklare barnet om hvorfor ønsket ikke kan bli som barnet ønsket.

Det kan ofte bli krangling mellom foreldrene som går fra hverandre, når barnet demmes skal fordeles mellom dem. Saker som omhandler barnefordeling små barn er noe annerledes enn de som omhandler eldre barn. Den ene forelderen kan bli uenig om den andre forelderens mening, og hvordan den tenker. Når det blir krangling kan situasjonen oppleves vanskeligere for barnet, en det det hadde vært hvis ting hadde vært rolig. Det viktigste er at barnet ikke får en frykt for hva som skal skje, da kan dette bli utrolig vanskelig for både foreldrene og barnet.

Noen foreldre bil prøve å påvirke barnet slik at den velger å bo fast eller mer hos den ene forelderen, dette er ikke noe som skal gjøres. Barn er veldig lette å overtale, da er det ikke vanskelig for forelderen å få sin makt over barnet og situasjonen. Barn er veldig ærlige, og forteller nesten alltid hva de mener og tenker om ting. Om barnet blir spurt om forelderen har prøvd på å overtale barnet om noe, kommer barnet mest sannsynlig til å fortelle hva forelderen har prøvd på.

Gode råd

Selv om denne situasjonen ikke er lett i det hele tatt, må man gjøre det beste ut av det. Barnefordeling små barn er et av de vanskeligste temaene i barnefordelinggsaker. Ting blir aldri enklere ved å krangle, man burde prøve å være så positiv man bare klarer for å gjøre ting bedre. Det kan være veldig vanskelig å tenke positivt, og tenke at ting kan bli bedre. Det hjelper aldri å tenke negativt, da står man på en plass og kommer seg aldri videre. Når barn er små tenker de ikke på samme måte som voksene gjør, voksene tenker dypere og viser mer følelser en det barn gjør. Dette gjør at barn må ha en trygg ramme rundt seg selvom situasjonen er vanskelig.

Hvis foreldre ikke klarer å komme til enighet etter de har fått hjelp, er det ingen fler løsninger som andre kan komme med. Da må foreldrene gjør alt de kan selv. For at det skal bli bedre for barnet er det best at alt er på stell så fort som mulig, da slipper man å få forvirringer og at barnet får mange tanker som går utover andre ting. Hvor lenger tid det tar for å komme Til enighet, jo mer kommer foreldrene til å være uenige og krangle mer.

Denne situasjonen kan være en av barnets mest vanskelige situasjon, spesielt om barnet er ungt. Det kan også være veldig mye vanskeligere for eldre barn, om foreldrene flytter et stykke fra hverandre. Da kan det hende at barnet må flytte fra sine venner, og sine trygge rammer som det er oppvokst med. Dette blir ikke alltid like vanskelig for små barn, da de ikke skjønner like mye som eldre barn.

Hvis begge foreldre er enige om sin avgjørelse av fordeling, men barnet ikke er enig, må foreldrene forklare godt hvorfor det blir som det blir. Det er viktig å være detaljert og kunne klare å svare på spørsmål om barnet hat det.

Trenger du hjelp?

Privatetterforskerene i Etterforsker1 bistår foreldre i barnefordelingssaker med små barn. Vi har god kompetanse på området og vi utgjør en forskjell for våre klienter.

Ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale. Vi har selvfølgelig taushetsplikt.

Les også Psykologforeningens råd og tips i slike saker (krevet login) og regjeringens avtaler om fast bosted og samvær.

Om forfatteren

Privatetterforsker og sertifisert skriftgransker Thomas Mathiesen. Mathiesen er daglig leder i Etterforsker1 Gruppen AS, sentralstyremedlem i den internasjonale bransjeorganisasjonen for privatetterforskere. Mathiesen har bakgrunn fra IKT med hovedfokus på sikkerhet og mobilteknologi. Mathiesen bistår klienter innen etterforskning, barnefordeling og skriftgransking.
Epost LinkedIn Facebook