Dokument Forfalskning Straff

Har du noen gang vurdert å forfalske ditt vitnemål eller andre dokumenter? Da bør du tenke deg godt om, straffen for å forfalske dokumenter kan gi deg bot eller en fengselsstraff. Hva er egentlig dokument forfalskning straff?

Dokumentfalsk

Dokumentfalsk innebærer som oftest en forfalskning av en underskrift, endring av innholdet i et dokument, herunder kjøpesum, eller at man misbruker en skriftlig fullmakt. Bruken av falsk legitimasjon beregnes også som dokumentfalsk. Utstedelse av dokumenter med falskt navn og falsk adresse omfattes også som dokumentforfalsk. Som oftest brukes dokumentfalsk i forhold til økonomi, for eksempel for å oppnå en økonomisk gevinst ved å forfalske et dokument der du fremstiller det som at du har fått en tillatelse, eller at transaksjonen har skjedd.

Dokumentfalsk avsløres av en skriftgransker gjennom forfalskningsanalyse.

Ordet forfalskning betyr noe som er ettergjort/forfalsket, men utgir seg for å være ekte. Et dokument som er forfalsket eller falskt er ikke det samme som et dokument med ukorrekt informasjon. En legeattest kan for eksempel være ekte, men opplysningene inneholder feil informasjon. Dokumenter som er i forbindelse med forfalskning er i straffeloven «en informasjonsbærer som gjelder et rettsforhold eller ellers egner seg som bevis for et rettsforhold» (straffeloven §361). Denne definisjonen er vid og omfatter for eksempel forfalskning av vitnemålet ditt fra videregående skole. Dersom du velger å benytte et forfalsket dokument og fremstille det som ekte vil du straffes med bot eller fengsel inntil to år. Det som inngår i reglene om dokumentforfalsk er forfalskede eller helt falske dokumentet, dette gjelder dermed ikke uriktig innhold i et dokument som er ekte. Derfor vil feilopplysninger i forhold til søknader, krav osv. straffes etter eventuelle andre straffebrudd.

Huskelist og råd om dokumentfalsk

• Det er strengt forbudt å forfalske et dokument.
• Du kan bli dømt til fengsel.
• Du bør ikke forfalske dokumenter.
• Kontakt privatetterforsker for å avsløre forfalsket dokument.

Bedrageri

Bedrageri er blitt en stor del av hverdagen til mange mennesker i samfunnet, dokumentfalsk benyttes ofte til nettopp dette. Bedrageribestemmelsen etter straffeloven §270 første ledd nr. 1 kan kun benyttes når den som er forledet utsettes for tap eller risikerer tap. Dokumentfalsk vil altså ofte inngå som forberedelseshandlinger til bedrageri, disse er i seg selv straffbare som dokumentfalsk, uavhengig av om forbryteren kan straffes for et forsøk på bedrageri eller et fullbyrdet bedrageri. Forfalsking av håndskrift er dokumentfalsk og bedrageri. Dette avdekkes i en skriftanalyse. Dokument forfalskning straff er streng.

Dokumentforfalsk og regler

Det finnes mange regler om dokumentforfalsk som du finner i straffeloven kapittel 18. formålet med reglene om dokumentfalsk er for å beskytte samfunnets interesse av at dokumenter har notoritet og også privates interesser i at både tilliten og navn ikke blir misbrukt. I straffeloven §180 er et dokument regnet som straffbar dokumentfalsk når «uberettiget udfyldes, eller naar «Underskriften forskaffes» eller ved uberettiget bruk av «ægte Segl, Stempel eller Merke». I straffeloven § 181 er det forfalskneri å gi ut dokumenter i navn til personer som ikke eksisterer, du kan heller ikke gi en uriktig beskrivelse av stilling eller posisjon. Meningen med § 181 er å ramme forfalskning av opplysninger som for eksempel navn, stillinger eller opplysninger som da kan gi et dokument større notoritet eller beviskraft.

Straffeloven § 182 «den, der i retsstridig hensigt benytter ægte eller uforfalsket et eftergjort eller forfalsket dokument eller som medvirker.» Blir du dømt for dette straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år, med inntil 4 år når det handler om innenlandsk eller utenlandsk offentlig dokument. Straffeloven § 182 og § 183 straffebud handler begge om bruken av et forfalsket eller falskt dokument, mens straffeloven § 185 gjelder selve forfalskningen eller anskaffelsen av et falskt dokument. Straffeloven § 186 gjelder forberedelse. Hvis man forfalsker en offentligjort protokoll vil man ifølge straffeloven § 185 få forhøyet straff. Hvis du ødelegger egen underskrift eller dokument for å komme unna en forpliktende underskrift vil straffeloven § 187 ramme deg. Etter straffeloven § 188 rammes også som dokumentforfalsk å flytte på godkjente nedsatte grensemerker. Dersom du i dokumenter oppgir uriktige hendelser, der dokumentet har som hensikt å bevitne eller bekrefte vil straffeloven § 189 ramme deg.

To personer dømt for dokumentforfalskning

Etter å ha forfalsket vitnemålet for å få plass på et bachelorprogram i Tromsø ble to personer i Nord-Troms tingrett dømt. Skriftgransker avslørte forfalskningen. I 2014 sendte en mann inn et anonymt tips til UiT der han avslørte at han hadde selv vært med på å forfalske dokumenter for en student ved universitet. Tipset inneholdt navnet på eleven og han la alle kortene på bordet.

Mannen forklarte blant annet at den tidligere studenten, som også var hans tidligere kone hadde kjøpt vitnemålet fra et universitet i hennes hjemland. Hvordan han også hadde skrevet under på at studenten hadde arbeidet for en norsk bedrift og oppfylte da kravet for realkompetanse – uten at dette var tilfellet. Februar 2015 velger UiT å anmelde personene for dokumentforfalskning til politiet.

Dokument forfalskning straff er ikke ubetydelig

Mannen som tilsto til UiT, ble i Nord-Troms tingrett siktet for overtredelse av straffeloven § 182. første ledd, annet- og første straffealternativ. På bakgrunn av at han forfalsket arbeidsattesten til eleven, andre siktede i denne saken. I retten kommer mannen med en uforbeholden tilståelse og på grunn av dette fant retten det bevist at siktede hadde forholdt seg som beskrevet i siktelsen og han handlet forsettlig. Han ble senere dømt for overtredelse av straffelovens § 182. første ledd, første straffealternativ, og overtredelse av straffeloven § 166 førsteledd og annet ledd, til fengsel i 14 dager. I tillegg til dette dømmes mannen til en bot på 10.000 kr – subsidiært fengsel i seks dager.

Den andre kvinnen dømt i saken som var tiltalt ble dømt til overtredelse av straffelovens § 182 første ledd annet straffealternativ, overtredelse av straffelovens § 182 første ledd første straffealternativ, og en overtredelse av straffelovens § 166 første ledd til fengsel i 14 dager.

Kvinne politianmeldes for dokumentforfalsk

Administrasjonssjef Liv Løberg i statens autorisasjonskontor for helsepersonell har jukset med studiepairene og dermed forfalsket egen CV.

Løberg sa opp jobben sin ved kontoret og slutter dermed med en umiddelbar virkning. Bjørn Guldvog som assisterende helsedirektør sier han er rystet.

Jeg ble lamslått, forbannet og sjokkert, sier han.

Direktoratet jobbet med en politianmeldelse av Løberg, som senere ble anmeldt for dokumentforfalskning og for å opplyse om uriktig informasjon i ansettelsesprosessen. Ifølge straffeloven § 182 straffes dette med bøter eller fengsel inntil to år. Høyesterett har i tidligere saker om dokumentforfalskning sagt at straffen som hovedregel for dette skal være ubetinget fengsel.

Løberg risikerer å bli etterforsket for falsk forklaring til den offentlige myndighet etter straffeloven § 166. i 2007 hadde en utenlandsk student søkt opptak ved en norsk høgskole ved hjelp av en falsk erklæring fra et kinesisk universitet, denne studenten ble dømt til 50 dagers fengsel. Høyesterett slo fast at hennes falske erklæring regnes som falsk forklaring ovenfor offentlig myndighet. Ubetinget fengsel er utgangspunktet for straffeutmålingen i saker som dette.

Løberg har forfalsket tre studiebevis fra 1989, 1990 og 1992. det eldste studiebeviset hennes er et bevis på oppnådd bachelorgrad i økonomi fra Queen Mary Collage i London. Det andre er også fra London, men dette fra et prestisjetungt universitet ved navn School of Economies, dette var da et bevis på at hun hadde oppnådd mastergrad i helseøkonomi. Det siste dokumentet er fra handelshøyskolen i Norge og gir da Løberg retten til å bruke tittelen siviløkonom. De tre utdanningsinstituttene har sjekket om Løberg har vært der og gjennomført med eksamen, men ingen av de tre har funnet Løberg i sine arkiv over eksamensbevis og autorisasjoner. Privatetterforsker avslører nemlig forfalskninger.

Norge praktiserer dokument forfalskning straff

I høsten 2009 ble Løberg ansatt som administrasjonssjef gjennom konsulentfirmaet Management Synergy AS, disse vurderte Løberg som en trygg, troverdig, voksen person med ledererfaringer på høyt nivå. De mente også at hun var en «soleklar kandidat i den videre prosessen». Tidlig i prosessen skal det ha kommet frem at Løberg ikke hadde gode nok detaljerte kunnskaper til å føre regnskap ifølge hennes referansepersoner, dette til tross for at hun angivelig var siviløkonom.

Hun har også hatt en rekke verv i Fremskrittspartiet gjennom årene og i 2010 var hun også Akershus Frps femte vara til Stortinget og satt i lokallagsstyret i Vestby Frp, hun satt på fylkestinget i Akershus og Vestby kommunestyre. Ved kommunevalg i 2007 var hun også partiets ordførerkandidat. CV-en hennes på Fremskrittspartiets nettsider ble kraftig redigert kort tid etter og alt av informasjon om arbeidserfaringen og utdanningen hennes ble fjernet fort.

foreldreLøberg ble dømt av Oslo tingrett til fengsel i ett år og to måneder, der frem av månedene av straffen utsettes med en prøvetid på to år. Løberg blir dømt i saken for å forfalske vitnemål, for å skaffe seg en rekke lederjobber og for grovt bedrageri. Løberg må tåle en inndragning på en million kroner og fra Oslos tingrett er dommen enstemmig. Hun innrømmer i retten å ha brukt falske vitnemål for å karre til deg flere lederjobber i det offentlige og hevder at dokumentene ble tilsendt av en bekjent som en spøk.

Retten skriver «det er ikke snakk om å jukse til seg studieplass eller urettmessig stipend. Det er grov misbruk av tillit og tilegning av lønnsmidler over lengere tid, samt det å på denne måten komme i lederposisjon.»

22.3.1 falskt vitnemål eller falske dokumenter

Universitets- og høyskoleloven §3-7 sjette ledd sier at «bruk av falske vitnemål eller andre falske dokumenter er forbudt», dette gjelder også dokumenter som er utsendt fra falske institusjoner.

I opptaksforskriften § 10-1 første ledd definerer hva et falskt vitnemål er: «eit vitnemål eller dokument er falskt dersom det inneheld skriftleg eller digital dokumentasjon som ikkje er sannferdig, eller dersom innhaldet i eit opphavleg, skriftleg eller digitalt, vitnemål eller dokumentasjon er manipulert eller endra» (1). et vitnemål vil være falskt både hvis innholdet har vært usant fra begynnelsen og der innholdet senere har blitt endret eller manipulert.

Et vitnemål må ha vært uriktig fra starten eller blitt endret på senere for å det skal være falskt eller forfalsket. Hvis du har en karakter på vitnemålet som viser feil karakter grunnet en endring uten at det vises på vitnemålet er ikke et falskt dokument. Dette kan forekomme hvis studenten har klaget på den opprinnelige karakteren og senere fått den omgjort. Midlertidig er det opprinnelige vitnemålet ikke lenger et gyldig vitnemål. Hvis innehaveren bruker det opprinnelige vitnemålet og søker høyskoler eller universiteter bevist om at den viser feil karakter vil dette være «uredelig opptreden»

Forfalskning er utbredt og straffbart

Dokumenter fra en «falsk institusjon» defineres «dokument som er utferda av ikkje-eksisterande utdanningsinstitusjonar eller av utdanningsinstitusjonar som gir urett utrykk for å ha ei akkreditering etter lov om universiteter og høyskoler §3-1 eller etter tilsvarande utanlandsk regelverk.» Dokumenter fra slike institusjoner kan være ekte, det som er avgjørende er om de er sendt av en falsk institusjon. Et eksempel på dette er: falske institusjoner kan være ikke-eksisterende utdanningsinstitusjoner der for eksempel et firma eller en privatperson ikke tilbyr noen form for utdanning, men selger og distribuerer utdanningsdokumenter. Falske institusjoner kan også være institusjoner som ikke har akkrediteringen som er nødvendig og skal til for å kunne tilby høyere utdanning, men gir uttrykk for at de har en slik akkreditering.

Universitets og høyskoleloven §3-7 åttende ledd sier «den som har søkt opptak eller godkjenning ved bruk av falskt vitnemål eller andre falske dokumenter eller dokumenter utsendt fra falske institusjoner, vil få nevnte papirer inndratt og vil ikke gis opptak eller få godkjent utdanning i inntil ett år» dersom vilkårene er oppfylt skal dokumentene inndras etter bestemmelsen og institusjonen er dermed pliktig til å inndra dokumentene, dette skal ikke baseres på en skjønnsmessig vurdering. I tillegg til dette vedtas det en karantenetid som kan være inntil ett år og vil som oftest bety et semester som dokument forfalskning straff. Etter dette skal omstendighetene og opptredenen vurderes etter en alvorlighetsgrad der det vurderes hvor lenge karantenetiden skal være.

Vurderer du fortsatt å forfalske vitnemålet eller andre dokumenter?

Etter å ha lest denne artikkelen bør du ha svaret på dette spørsmålet, svaret har kanskje endret seg fra du begynte å lese artikkelen og frem til nå? Det er stadig mennesker der ute som prøver å forfalske dokumenter, men som oftest blir de tatt. Etter å først ha lest om straffeloven, konsekvensene og de to tilfellene av dokumentforfalsk vil man kanskje revurdere tanken.

Slik som i saken om han som hjalp hans tidligere kone med forfalsk av vitnemålet kan man forstå at det høres enkelt ut og at det er veldig fristende, men lurt er det ikke. Mannen angret seg senere og gjorde det som var rett for han, Liv Løberg der imot klarte å holde på denne hemmeligheten i veldig mange år før hun ble fersket. Når man oppnår en så stor lederrolle gjennom å forfalske papirer kan man tenke at det var en god ide allikevel, men teknologien blir stadig mer komplisert og mennesker blir stadig mer OBS på at situasjoner som dette kan forekomme.

Hva gjør en detektiv for å avsløre forfalskning?

I vår lab kan vi avdekke om dokumentere, bilder og annet er forfalsket. Dette har stor betydning for de fleste saker og dokument forfalskning straff er ikke ubetydelig.

Etterforsker1 – Vi kan forfalskningsanalyse og skriftgransker!

Kontakt oss på telefon 21608178 for en uforpliktende samtale om din sak. Alternativt kan du sende oss en epost (kontakt@etterforsker1.no) eller bruke kontaktskjemaet vårt her.

Om forfatteren

Privatetterforsker og sertifisert skriftgransker Thomas Mathiesen. Mathiesen er daglig leder i Etterforsker1 Gruppen AS, sentralstyremedlem i den internasjonale bransjeorganisasjonen for privatetterforskere. Mathiesen har bakgrunn fra IKT med hovedfokus på sikkerhet og mobilteknologi. Mathiesen bistår klienter innen etterforskning, barnefordeling og skriftgransking.
Epost LinkedIn Facebook