Finn Abrahamsen sterkt kritisk til håndteringen av fryseboks-saken
I et intervju med ABC Nyheter uttrykte den tidligere lederen for voldsavdelingen i Oslo-politiet, som nå er privatetterforsker, betydelig kritikk angående politiets håndtering av frysersaken.
Han kommenterte det han oppfatter som mangel på nysgjerrighet utvist av rettshåndhevelse. – Når man møter en fryseboks omkranset av et tau, er det en spesifikk begrunnelse for dens tilstedeværelse på en slik måte.
Bruken av en fryseboks for å skjule gjenstander er ikke enestående, sa Abrahamsen. «Politiet må utvise nysgjerrighet. Hvis de mangler dette instinktet, står de overfor en betydelig utfordring. Ofte avhenger løsningen av saker på evnen til å være nysgjerrige når de mottar et slikt ledetråd,» utdyper den tidligere politiledende tjenestemannen til ABC Nyheter .
Det er ganske plagsomt
Politiet beskrev funnet av fryseboksen, plassert på over 260 meters dyp i april, som mistenkelig; de har imidlertid forsinket forsøket på å hente det i mer enn seks måneder. Hentingen var planlagt til torsdag morgen, men politiet klarte ikke å finne boksen. Fredag ettermiddag kunngjorde politiet at søket ble avsluttet.
En av faktorene som vekket politiets interesse for fryseren i april var forsvinningen av 41 år gamle Stian Hole, som har vært savnet i samme kommune siden forrige sommer. Tre personer er siktet for drap i forbindelse med denne saken, selv om de ble løslatt i mars i år. I en pressemelding som ble sendt ut denne uken om gjenfinningsforsøket, presiserte politiet at det ikke er bevis, bortsett fra den geografiske nærheten, som knytter fryseren til drapsetterforskningen.
Abrahamsen uttrykker både kritikk og forundring over at det har gått mer enn seks måneder fra politiet fikk tips om fryseren til de forsøkte å undersøke den. «Det er uakseptabelt å tåle en så lang ventetid. Det er helt nedslående,» bemerker han. «Det virker ganske merkelig at de etter en så lang periode plutselig har begynt å vurdere dens potensielle betydning. De kan ha mistet sjansen til å finne ut hva som var inne i. Hadde de oppdaget restene av denne personen, er det mulig at de kunne ha løst saken», fastslår Abrahamsen.
Den tidligere politioverbetjenten gir uttrykk for at det er uklokt å neglisjere kreativ tenkning når man tar opp uavklarte drapssaker. Han understreker usikkerheten rundt innholdet i fryseboksen som ligger i Sagfjord, samtidig som han påpeker at generelt sett fungerer en fryseboks som et hensiktsmessig depot. Han antyder videre at den kan inneholde ulovlige stoffer eller andre gjenstander av betydelig verdi.
Er ressursser problemet?
Den eneste plausible forklaringen som Abrahamsen kan tenke seg til den forlengede varigheten på over seks måneder, er at økonomiske hensyn spiller inn. Han bemerker: «Dette er et tilbakevendende tema i slike saker. Det er alltid en person som vurderer de økonomiske konsekvensene, ofte neglisjerer det praktiske ved politiets arbeid. Det er ofte disse personene som har beslutningsmyndigheten,» sier Abrahamsen.
Etter avslutningen av letingen fredag tok lederen ved Innhavet politistasjon, Hans Kristian Grunnvoll, opp publikums bekymringer rundt etterforskningens varighet. «Situasjonen er todelt. Etter å ha mottatt informasjon i april, satte vi i gang en undersøkelse ved å intervjue enkeltpersoner for å finne ut hva saken var. Dessverre klarte vi ikke å løse denne etterforskningen fullt ut. Deretter ble det bestemt at politiet skulle gå videre. med henting av boksen», opplyste Grunnvoll til media, som rapportert av NTB.
Han utdypet at den utvidede tidsrammen ble tilskrevet den intrikate planleggingen som kreves for gjenfinningsoperasjonen og de tilhørende aktivitetene. Politiet hadde som mål å sikre at esken kunne tas ut uten å skade den eller dens potensielle innhold; Dette nødvendiggjorde imidlertid avslutningen av søket på fredag, til slutt uten noen funn.
